18. april 2007

Klesvask og kjærlighet


Her en kveld kom jeg hjem fra et møte i barnehagen. Til min store glede var vaskemaskinen i full sving, og jeg skjønte at det måtte være min mann (eller eventuelt en av mine sønner) som hadde satt den i gang. Vanligvis er det jeg som vasker klær, men det er absolutt kjærkomment med litt hjelp, ettersom skittentøyskorgene våre har en tendens til å koke over.


Med hjertet fylt av takknemlighet løp jeg ned trappene til kjellerstua, der Hans satt og så på en fotballkamp på TV (Hans har forresten fått seg ny blogg, der aktiviteten er en tanke høyere enn på den gamle - prøv linken!). "Så flink du er, tusen takk for at du vasker tøy!" sier jeg. "Ehh, hmmm, jeg føler meg kanskje litt egoistisk," svarer Hans "jeg skulle skynde meg å se på fotballkampen, så jeg la bare inn litt av mitt eget tøy. Det var kanskje noe mer i skittentøyet som kunne vaskes sammen med det?"


For de som lurer: I vaskemaskinen var det tre skjorter og tre t-skjorter, og alle tilhørte selvfølgelig Hans... Og jeg må innrømme at jeg følte en viss skadefryd da jeg så at alt vaskepulveret lå igjen i doseringskammeret (jeg hadde brukt flytende vaskemiddel siste gang jeg vasket).


Da jeg neste dag skulle sette på en ny maskin med tøy (der jeg fylte hele vaskemaskinen med tøy som utmerket godt kunne blitt vasket sammen med det Hans hadde satt på), var selvfølgelig den første tanken som slo meg å ta igjen med samme mynt: Nemlig å boiokotte alt tøyet til Hans. Men så kom jeg heldigvis på bedre tanker. Så selvfølgelig vasket jeg klærne til Hans også. Det må vel være dette som kalles ekte kjærlighet?

13. april 2007

Sabotasje i heimen

I dag er det fredag, og rengjøringsdag hjemme hos oss. Verken Hans eller jeg kan betegnes som ordensmenneske, men hele vårt 11 år lange ekteskap har vi gjort rent hver fredag, eller lørdag. Selvfølgelig finnes det unntak, men det skal faktisk litt til for at vi hopper over fredagsrengjøringen.



Å gjøre rent et hus er tidkrevende, i hvert fall når det må ryddes først. Og når man har en sønn på 1 1/2 år, kan det virke som om man aldri blir ferdig. Det er utrolig hvor dyktig en liten krabat kan være når det gjelder å sabotere sin mors gjøremål.



Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke alltid er like flink til å komme tidlig i gang med rengjøringen. I dag måtte vi bare være ute en liten time i det fine været etter at vi hadde fulgt Andreas i barnehagen.



Men jeg fikk til slutt satt i gang med ryddingen. Da vi gikk inn, ble Erlend værende i kjellerstua mens jeg gikk opp for å rydde på badet. Det ble mistenkelig stille nede, og jeg måtte selvsagt gå ned for å sjekke hva poden holdt på med. Jeg ble veldig glad da jeg fant ut at han hadde fått tak i en bok som Simon hadde lånt på skolebiblioteket og revet ut omtrent halvparten av sidene. Så det var bare å finne fram tapen og prøve å få sidene på plass i riktig rekkefølge.



Erlend pleier å ligge til lading et par timer hver dag. I dag var han litt sutrete, så jeg la ham litt tidligere enn vanlig. Men i dag var han selvsagt ferdig ladet etter bare én time. Jeg var nesten ferdig med å vaske badet da alarmen gikk.



Da Simon kom hjem fra skolen, brukte jeg noen minutter på å finne mat til ham. De samme minuttene brukte Erlend godt - han dro ut alle bøkene og bladene i den nederste hylla på rommet til Simon og Andreas, i tillegg til at han dro ut alle de 30 tusjene som jeg nettopp hadde lagt på plass i plastetuiet.



Jeg fikk Simon til å hjelpe meg med å rydde i kjellerstua. I mellomtiden hørte jeg at Erlend klatret opp trappa, og at han lukket seg inne på rommet til Simon og Andreas. Han stod en stund og dunket på døra og ropte på mamma, men jeg ville gjerne bli ferdig i kjellerstua før jeg gikk og hentet ham. Men jeg la merke til at det ble ganske stille der oppe, og skyndte meg opp. Da hadde Erlend tatt ut av klesskapet; alle Andreas sine bukser, t-skjorter, sokker, underbukser og strømpebukser lå utover golvet. Så da var det bare å rydde rommet en gang til.



Men nå var jeg i hvert fall på vakt. Derfor fikk jeg stoppet Erlend før han fikk ryddet ut alt av skuffen med sysaker mens jeg støvsugde på kjøkkenet, og jeg fikk også stanset ham da han begynte å ta ut bøker av bokhylla i stua. Og faktisk lot han CD-platene være i fred i dag. Men all sabotasjen førte definitivt til at dagens rengjøringsprosjekt ble ganske så langvarig.



Siden jeg først skriver om rengjøring, skal jeg dra i gang en rengjørings-quiz (Anette, jeg vet du ikke har fått premien din ennå...)



For noen uker siden var jeg så uheldig å støvsuge en viktig del av Andreas' playmosjørøverskute. Derfor måtte jeg til å lete i støvsugerposen. Vi har sentralstøvsuger, og posen må byttes hver 4. måned, derfor skriver jeg dato på hver gang jeg bytter. Spørsmålet lyder slik: Hvor lang tid tar det for en familie på fem å produsere denne mengden støv? Svaret skal oppgis i antall uker.