11. november 2008

Når bare seier er godt nok

I kveld kom jeg inn på badet mens Simon holdt på med kveldsstellet.

"Mamma, er ikke du glad for at jeg vant kappløpet?" spurte han.

Vår familiehverdag består av en uendelig rekke kappløp. For oss voksne kan livet noen ganger fortone seg som et kappløp med tiden. Guttene, spesielt Simon og Andreas, har kappløp i mange av dagliglivets handlinger, f.eks. hvem som er raskest til å kle på seg, eller hvem som kommer først ut til bilen. Jeg var derfor nødt til å spørre Simon hvilket kappløp han snakket om denne gangen.

"Det derre kappløpet med egget, vet du," svarte han.

Fremdeles forstod jeg ikke hvilket kappløp han snakket om.

"At det var akkurat jeg som kom først fram til egget da alle sædcellene svømte om kapp," forklarte Simon.

Hvis det er noe jeg er glad for, så er det at akkurat Simon vant det kappløpet. Så det måtte jeg selvfølgelig fortelle poden. Og jeg forstod hva dagens undervisning på skolen hadde dreiet seg om.

"Og så kom Andreas på andreplass og Erlend på tredje plass," fortsatte Simon.

Så måtte jeg forklare at det var tre forskjellige kappløp, og at de hadde vunnet hvert sitt løp.

Det kan jo være godt for noen og enhver å tenke på, når man føler at livet byr på flere nederlag enn seire, at i livets viktigste kappløp, da det virkelig gjaldt, da bare seier var bra nok, da det faktisk var vinn eller forsvinn, da var vi alle vinnere!

3. november 2008

Mens jeg venter i spenning

I dag er jeg hjemme. Jeg skulle egentlig vært i praksis på en skole på Hånes. Men Andreas var så pjusk på morraen, bleik og ekkel i magen. Så jeg fant ut at det var best å vente litt hjemme og se om det snart gikk over, eller om det ble verre. Det er jo ikke så gøy å sende en nesten-6-åring på bussen til skolen når han ikke føler seg god. Han er ennå ikke der at han synes det er deilig å være hjemme fra skolen...


Det gikk en snau time fra han egentlig skulle gå ut døra, til jeg var svært takknemlig for at jeg ikke hadde sendt ham ut av den døra. For da kastet han opp, ikke litt, men halve bøtta full. Stakkars liten:( Men nå sitter han i sofaen og spiller på Nintendoen sin og har det riktig så greit.


Så mens jeg venter i spenning på om det blir han eller en annen i familien som er neste til å fylle bøtta, får jeg benyttet anledningen til å blogge litt.


Ønsker alle mine millioner lesere over hele verden en riktig god dag;)