90-tallets helter er tilbake!

Jeg har nettopp hatt bursdag, og da vanker det gjerne noen gaver. Mine tre sønner hadde kjøpt(muligens med litt hjelp fra pappaen) den nyeste plata til DumDum Boys.

Jeg har nok aldri vært av de mest oppdaterte på musikkfronten, men DumDum Boys har vært en del av livet mitt siden jeg fikk "Splitter Pine" (på LP) til jul i 1989. Eller kanskje litt lenger, for min storesøster hadde den første LP'en de gav ut, "Blodig alvor na na na na na".

DumDum Boys er vanvittig kul musikk. Og så liker jeg så godt tekstene. Det er så mange nye og geniale måter å uttrykke seg på.

Så i går var det bare å sette seg ned i sofaen med "Gravitasjon" på øret og tekstene på øyet. Og her er noen finurlige smakebiterå tygge på:

"jeg vil leve i nuet men jeg kom litt for sent"

"på rygg ser du ikke lenger ned"

"når du har sett sola før så ler du av litt regn"

Så gaven til mor var midt i blinken!

Om å føle seg hjelpeløs

Så er jeg i gang... Jeg har latt meg lure inn i bloggernes verden! Og det første som slår meg er: Jeg er jo helt hjelpeløs! Får ikke til det jeg vil! Og når jeg klikker Help, innser jeg at engelskkunnskapene mine er på et så lavt nivå at det ikke hjelper meg det grann. Ikke nok med at jeg må ha det inn med teskje, jeg må rett og slett ha det inn med norsk teskje...

Jeg er i grunnen mest glad i å gjøre det jeg vet jeg kan. Å prøve nye ting er liksom ikke helt min greie. I hvert fall ikke når andre ser på. Og meningen med en blogg er vel nettopp at andre skal se den...

Trøsten min er at jeg i morgen skal treffe min gode venn Randi. Hun er den jeg kjenner som har lengst erfaring som blogger. Hun kan sikkert hjelpe meg og veilede meg i den hittil ukjente bloggverdenen. Og hvis ikke? Vel, da kan jeg jo bare slette hele greia! For jeg har om ikke annet funnet ut hva jeg skal gjøre for å slette hele bloggen. Så helt hjelpeløs er jeg da ikke!