Skolestart!

Simon er blitt skolegutt! Torsdag begynte Simon på skolen. Nå har han altså tatt det aller første skrittet på den lange veien som vi alle må gå – og det er sannaynligvis 13 år til han er ferdig. Det føles litt rart å sende sin snart 6 år gamle gutt av gårde på egenhånd i den store verden. Jeg mister liksom litt kontrollen på en måte. Simon selv er storfornøyd, men jeg synes nok det er litt vemodig. Og det var to små tårer som presset seg fram da han i går gikk alene til bussen kl. 07.40.

Barn er flinke til å komme i kontakt med andre. Simon fortalte i går at han hadde lekt masse med en gutt som gikk på andre trinn. Da jeg spurte om det var en han kjente fra før, svarte han: ”Nei. Vi bare begynte å leke sammen, og så plutselig kjente jeg ham!” Så sånn var det.

Simon skal lære mye de kommende årene. Og vi som foreldre skal også lære en hel del. Det er mye nytt å forholde seg til. Allerede første skoledag lærte jeg noe nytt: Det er strengt forbudt å bruke ordet ”klasse”. Tror faktisk at man heller skal banne enn å si det. Det som før var første klasse heter nå første trinn, klasseforstander har blitt til kontaktlærer. Og da undervisningsinspektøren skulle be elevene gå til klasserommene sine etter fellessamling i Høvåghallen, sa han at de skulle gå til ”rommet til kontaktlæreren deres”. Snakk om å gjøre det enkelt…

Godt for selvbildet

Var innom på bloggen min i dag, og for moro skyld scrollet jeg nedover for å ta en titt. Jeg har vanligvis ikke fått flust av kommentarer på innleggene mine, så jeg stusset litt da jeg så det stod "9 comments" under en av postene mine. Så jeg måtte da sjekke ut om det var noen som hadde skrevet noe jeg ikke hadde sett.

Og det var det! Og snakk om gode kommentarer. Jeg var så dum at jeg slettet noen av dem fordi de inneholdt linker til andre nettsider. Men så kom jeg på at jeg skulle beholde dem, slik at jeg kunne ta en titt på dem når jeg er nedfor og lei.

Hva som stod? Hyggelige, oppmuntrende meldinger som "Hallo I absolutely adore your site. You have beautiful graphics I have ever seen." og "Hmm I love the idea behind this website, very unique." og "I say briefly: Best! Useful information. Good job guys."

Hadde det ikke vært for at det var så mange av disse kommentarene, kunne jeg nesten trodd at det var noen som virkelig likte bloggen min...

Sommerferien 2006

Nå er sommeren på hell, og det er på tide å starte opp igjen med bloggingen. Og hva er da mer naturlig enn å starte med en oppsummering av sommerens små og store begivenheter?

Onsdag 28. juni studde vi familien på fem + bagasje inn i vår freshe Ford Escort og satte kursen mot Oslo. Der var vi et snaut døgn på besøk hos familien Kvalvaag, før vi satte oss på flyet til Lesbos. Tiden på Lesbos var bra, selv om vi var syke alle fem. Vi var på Lesbos i 2 uker, den siste uka var foreldrene til Hans der, så det var veldig koselig. Men vi var i grunnen svært glade for å komme hjem til Høvåg.

Vel hjemme måtte vi ha noen dager til å vaske klær og male hus. Så reiste vi på hytta i en uke. Der hadde vi besøk av venner og koste oss med bading og fisking. Det var svært godt og varmt, opp imot 30 grader i skyggen, og lite vind. Så kleggen trivdes også godt…

Så bar det hjem til Høvåg igjen. Da fikk vi tid til å male resten av det som skulle males, olje stuegolvet (2 ganger, faktisk!), male en køyeseng som Simon og Andreas skal ha. I tillegg fikk vi truffet venner, vært litt på sjøen, hatt en tur i Dyreparken og vært på slektsstevne.

Jeps, det var min ferie! Nå har Hans jobbet en uke, Andreas har begynt i barnehagen, Simon har fått kjøpt seg ransel og pennal og er klar til skolestart, Erlend har lært seg å krype, og mor – vel der er det intet nytt under solen. Mor er bare hjemme og vasker klær og leser avisen og rydder og passer barn og vasker hus og surfer og vasker opp og prater med naboene og hører radio og bytter bleier og har formiddagsbesøk, akkurat som før.