Snørr og gørr

De siste månedene har jeg virkelig fått bruke mine egenskaper som sykepleier, både på jobben og hjemme. Siden første juledag har det gått nokså i ett med syke barn, vi har vel kanskje hatt 5 dager der alle har vært friske. Ellers har det vært feber, forkjølelse, influensa, lungebetennelse, øyebetennelse, hoste, snørr og gørr.

Jeg slutter aldri å forundre meg over hvor store mengder snørr en søt, liten barnenese kan produsere. Her en dag var Erlend endelig feberfri, og vi dro ut i det fine været. Erlend prøver akebrettet for første gang, så nyser han - og resultatet ser dere her:


Samme dag var det begynt å renne litt fra øynene, og neste morgen var øynene helt gjenklistret av puss. Ringte til legen for å få øyedråper, men han var på ferie. Erlend virket bedre utover dagen, så jeg tenkte det ville gå over av seg selv.

Neste dag da han hadde hatt middagsluren sin, så han slik ut:

Så da var det bare å sette seg i bilen, og tilbringe ettermiddagen på legevakta...


Øyedråpene har heldigvis gjort underverker, så etter snart fire dagers behandling, har han fått tilbake sine nydelige, blå øyne. Nå venter vi bare på at feberen og hosten skal gi tapt for den unge herrens immunforsvar.


Og mens jeg venter på det, er jeg så utrolig takknemlig for at jeg har barn som er født friske, og som faktisk aldri har vært alvorlig syke. For visst er det slitsomt med syke barn, men vi vet jo at det bare er en periode, og at barna blir friske igjen.


Men kroppens evne til å produsere gørr er fascinerende!