Om verdensveven og overraskelser

Jeg har den siste tiden fått et lite innblikk i hvor fort informasjonen flyter på verdensveven. Jeg har jo trodd at det bare er vennene mine og familien min som leser bloggen min. Selv om jeg vet at det selvfølgelig kan dumpe innom noen jeg ikke kjenner, har jeg tenkt at de sikkert ikke lese noe videre når de ser at det bare er en kjip husmor-blogg.

Det som da har skjedd siden siste innlegg, er at min kjære mann har fått pepper på jobben av en kvinnelig kollega fordi han bare vasker sitt eget tøy. . . I tillegg har visst Hans' kollega Årstein, som har link til Hans' blogg, som har link til min blogg, fått tilbakemelding fra et eller annet menneske om at Hans var en dust som ikke vasket tøy, og at jeg var en dust som kalte det kjærlighet å ikke hevne meg (dette er vel nokså fritt sitert, da). Og egentlig føler jeg vel at mitt innlegg, som egentlig bare skulle beskrive en morsom hendelse, rammet Hans litt mer enn jeg ønsket. For Hans er faktisk veldig huslig, selv om han ikke er så ivrig når det gjelder klesvasken. For eksempel er jeg den første til å innrømme at vi nok ikke hadde hatt en eneste levende plante i huset hvis det ikke hadde vært for Hans.

Men jeg kan nok aldri gjøre dette godt igjen. Sjansen for at de samme "fremmede" leser dette innlegget, er nok liten. Men jeg har likevel lyst til å skrive om en hendelse der Hans kommer litt bedre ut enn i forrige innlegg.

Jeg hadde bursdag på fredag, 32 år er jeg blitt nå. Og så hadde jeg egentlig tenkt å ha et lite selskap med min familie på søndag. Men det viste seg å bli litt vanskelig, for det var i grunnen bare pappa som ikke skulle reise vekk. Så jeg fant ut at det beste nok var å droppe hele feiringen, så kunne vi heller spise litt kake sammen med guttene på selve dagen.

Fredag formiddag gikk jeg så i gang med å bake sjokoladekake. Akkurat da jeg hadde satt kaka i ovnen, kom pappa på overraskelsesbesøk. Det var veldig koselig. Litt senere ringte svigermor, og jeg spurte om ikke hun og svigerfar ville komme og drikke kaffe med oss på ettermiddagen. Og det ville de.

Etter at svigers hadde gått, var det tid for å putte gutta i seng. Siden Hans hadde lovet å lage en bedre middag, gikk jeg med dem på badet. Da ringer det på døra, og der står Terje med en flott orkidé. Jeg blir veldig overrasket, og en smule forvirret. Hvordan i all verden visste han at jeg hadde bursdag? Han kommer inn, og jeg skjønner virkelig ikke tegningen. Mens jeg står der og lurer på hva som egentlig skjer (jeg er nemlig ikke så veldig smart), så sier Hans: "Cecilie, jeg tror du må få lagt guttene, vi skal nemlig ha bursdagsselskap for deg nå!"

Så Hans arrangerte et skikkelig overraskelsesselskap for meg! Han hadde kjøpt inn reker, tilbehør, drikke og dessert og klart å gjemme det unna. Jeg hadde virkelig ikke virkelig ikke den fjerneste anelse. Men snart kom det flere gjester, og det ble en veldig koselig kveld - i hvertfall for "bursdagsbarnet". En bedre bursdagspresang går det vel ikke an å få?