Snørr og gørr

De siste månedene har jeg virkelig fått bruke mine egenskaper som sykepleier, både på jobben og hjemme. Siden første juledag har det gått nokså i ett med syke barn, vi har vel kanskje hatt 5 dager der alle har vært friske. Ellers har det vært feber, forkjølelse, influensa, lungebetennelse, øyebetennelse, hoste, snørr og gørr.

Jeg slutter aldri å forundre meg over hvor store mengder snørr en søt, liten barnenese kan produsere. Her en dag var Erlend endelig feberfri, og vi dro ut i det fine været. Erlend prøver akebrettet for første gang, så nyser han - og resultatet ser dere her:


Samme dag var det begynt å renne litt fra øynene, og neste morgen var øynene helt gjenklistret av puss. Ringte til legen for å få øyedråper, men han var på ferie. Erlend virket bedre utover dagen, så jeg tenkte det ville gå over av seg selv.

Neste dag da han hadde hatt middagsluren sin, så han slik ut:

Så da var det bare å sette seg i bilen, og tilbringe ettermiddagen på legevakta...


Øyedråpene har heldigvis gjort underverker, så etter snart fire dagers behandling, har han fått tilbake sine nydelige, blå øyne. Nå venter vi bare på at feberen og hosten skal gi tapt for den unge herrens immunforsvar.


Og mens jeg venter på det, er jeg så utrolig takknemlig for at jeg har barn som er født friske, og som faktisk aldri har vært alvorlig syke. For visst er det slitsomt med syke barn, men vi vet jo at det bare er en periode, og at barna blir friske igjen.


Men kroppens evne til å produsere gørr er fascinerende!

Her er årsaken

Som jeg skrev om i forrige post: Det dryppet fra taket og rant vann langs pipa. Problemet var at det ikke var noen luke opp til loftet, så vi kunne ikke komme opp og se hva som var skjedd.

Torsdag fikk vi hjelp av naboen, som er snekker, til å lage hull i taket på soverommet, slik at vi kunne komme opp og sjekke forholdene.

Og her er altså det vi fant: 5 fulle bøtter med snø, som var blåst inn under beslaget på pipa. Jammen godt at vi fikk fjernet det før alt smeltet! I tillegg fikk vi tatt ut litt våt isolasjon. Og vår gode nabo hjalp oss å tette litt provisorisk med noen håndklær - så får vi fikse det ordentlig til våren. Takk og lov for gode naboer som kan hjelpe når nøden er stor!

En helt vanlig dag på jobben...

...og nå er det jobben som mamma og husmor det gjelder, ikke sykepleierjobben.

Hver onsdag går Andreas, Erlend og jeg på Pedagogisk Lekesenter i Kristiansand. I går skulle det være karneval, og Andreas skulle være Kaptein Sabeltann og Erlend skulle være katt. Men dagen ble litt annerledes enn jeg hadde tenkt.

Det var et forrykende snøvær i går, derfor ble vi noen små minutter forsinket. Parkeringsplassen like ved Lekesenteret var ikke brøytet, og det lå ca 20 cm snø. Da jeg skulle låse bilen med Erlend på armen, klarte jeg å miste nøkkelknippet mitt i snøen. I åtte minusgrader er det ganske kaldt å grave i snøen uten votter.

Da vi kom inn på Lekesenteret oppdaget jeg at jeg hadde glemt å ta med Erlends kostyme. Så han var på karneval i ullundertøy.

Da vi endelig skulle til å spise boller, fikk jeg telefon fra skolen. Det viste seg at Simon hadde satt fast tunga i et fotballmål, og han hadde så vondt at han ikke ville være på skolen lenger. Så da måtte jeg overtale Andreas (som den siste halve timen hadde mast jevnt om vi ikke snart skulle spise) til å bli med hjem, og dermed gå glipp av både bollespising og "slå katta ut av sekken". Det var ikke veldig populært.

Som sagt, det snødde voldsomt, og blåste stiv kuling. Så det var dårlig sikt, og ikke mulig å kjøre særlig fort. I tillegg klarte jeg å miste en vindusvisker, så jeg måtte stoppe bilen og løpe tilbake og lete etter den. Heldigvis fant jeg den, men jeg er jo kvinne og har aldri skiftet vindusviskere, så dermed ble jeg stående i vinden og snøværet og kuldegradene og knote med å få festet vindusviskeren. Men jeg klarte det heldigvis.

Simon ble hentet på skolen, han var i god form. Da vi kom hjem, var innkjørselen snødd ganske igjen, så jeg tenkte jeg skulle rygge bilen inn. Sikten var dårlig, og jeg klarte selvfølgelig å treffe haugen som Hans hadde skuffet på morgenen for å få bilen ut... Det endte med at jeg ble stående fast på tvers av veien. En nabo hjalp meg med å sku bilen, slik at jeg fikk rygget litegrann inn, men det var ikke mulig å komme forbi meg.

Jeg lastet av ungene, plasserte Erlend i stolen med ei skive og ga Simon ordre om å passe på ham. Så var det ut og skuffe.

Jeg fikk skuffet litt bak bilen, slik at jeg fikk rygget litt lenger inn. Nå sperret jeg ikke lenger veien. Så måtte jeg skuffe videre, slik at jeg kunne få bilen inn i garasjen. Mens jeg holdt på med det, kom selvfølgelig brøytebilen og laget en stor brøytefonn rett foran bilen. Så da var det bare å gå i gang med å skuffe foran også.

Da jeg endelig hadde fått bilen trygt inn i garasjen, gikk jeg inn og ble møtt av en stank uten like. Det var Erlend som hadde fått diaré, langt oppover ryggen. Deilig...

Dagen ble avsluttet med at jeg oppdaget at det lekket vann fra taket og ned i trappa. Det viste seg at det også rant vann ned langs pipa, og lakk vann fra taket i soverommet og på kjøkkenet. Det er temmelig festlig når huset er 6 år gammelt.

Slik var min dag "på jobben".

Snøen og kulingen har fortsatt, og skal visst fortsette de neste dagene. Så vi har nok mye moro i vente. I dag er skolen stengt på grunn av været, og det er ikke lov å kjøre på E 18.

Og slik ser det ut i dag:

I grevens tid

De siste månedene har Hans jobbet iherdig med å bygge garasje. Det viste seg at selv om vi bestilte en såkalt "ferdig-garasje", så er den langt fra ferdig når man får den. Så det har gått med mange arbeidstimer, og selv om vi har fått utrolig mye hjelp av svigerfar, har det tatt lenger tid enn vi hadde trodd på forhånd.

I går kveld fikk Hans hjelp av naboen til å få ferdig porten, og bilen har hatt sin første natt i garasje etter at vi flyttet fra Søm. Og timingen var helt suveren: I dag snør det! Da jeg tok bildet, hadde det snødd i to timer, og det var allerede kommet 10-15 cm snø. Så garasjen ble ferdig i grevens tid, som det heter.

Da jeg var ute og tok bilde av garasjen i snøværet, fikk jeg øye på lille Petter edderkopp som var ute på tur i snøen. Kanskje hadde han lest den forrige posten på bloggen min, og trodde det var sommer?

En oppklaring

Mange snakker om klimaendringer og klager over den milde vinteren. Selv har jeg av og til vært i tvil om det er været eller kalenderen som er feil. Men da jeg var på vei fra nattevakt om morgenen den 7. januar, fikk jeg bekreftet mistanken min: det er faktisk kalenderen som er feil. For dette oppslaget hang i korridoren i kjelleren på Sørlandet sykehus Kristiansand:

Så det er faktisk ikke en mild vinter vi har, men en usedvanlig kald sommer. God sommer til alle!

Jeg måtte jo bare prøve...

... denne testen som jeg fant på Mari sin blogg.(Hvis du leser dette, Mari, så må du ha meg unnskyldt for hermingen) Og her er resultatet mitt:

Your Kissing Purity Score: 54% Pure

For you, kissing isn't a casual thing Lip to lip action makes your heart sing

Kissing Purity Test

For de som er nysgjerrige, er det lov å prøve linken!

Julefeiring og vareopptelling

Jula er over, og det er litt vemodig. Vi hadde en perfekt julaften, for første gang på flere år var alle friske. Min mamma og pappa var sammen med oss. Feiringen startet med gudstjeneste i Høvåg kirke klokka 14.30. Det var en fin og akkurat passe lang gudstjeneste. Da vi kom ut fra kirka, så vi rett på en stor, vakker regnbue - det var helt spesielt. Dessverre hadde jeg ikke med telefonen, så jeg fikk ikke tatt bilde av den.



Hjemme i Kjerkekilåsen spiste vi nydelig pinnekjøtt som Hans hadde tilberedt (faktisk aller første gang han har laget det!) Så stod pakkene for tur. Simon og Andreas var i toppform, det var skikkelig høy stemning i stua. Simon har lært seg å lese, så han var flink til å finne pakker som var til ham selv, og Andreas løp fram og tilbake, så han var helt svett i håret. Og lille Erlend krabbet rundt og kikket, og var stort sett veldig fornøyd. Som ventet brydde han seg ikke stort om gavene, men fikk god hjelp av storebrødrene til å åpne dem.



Første, andre og tredje juledag var det juleselskaper. Og fjerde juledag var Simon og Andreas på juletrefest på bedehuset sammen med noen naboer. Jeg måtte jobbe et par vakter i romjula, men det gikk fint ettersom Hans hadde tatt seg ferie. Vi hadde besøk av Randi, Kjetil og Elise en kveld. Og nyttårsaften var vi hos familien Glad på Søm, der vi fikk servert deilig kalkun og hadde en utrolig koselig kveld.



Romjul og nyttår er tid for vareopptelling. Første nyttårsdag var jeg på vareopptelling på Rema 1000 i Lillesand. Men jeg har hatt vareopptelling i heimen også. Jeg har nemlig en hylle i et skap på vaskerommet der jeg legger inn alle single sokker. Nå var denne hylla blitt ganske så full, så jeg fant ut at tiden var inne for å foreta en vareopptelling der også, og se om det var mulig å få noen par. Jeg spredde sokkene utover stuegulvet - og vips -så lå det 74 single sokker pent på rekke og rad. Etter nitid detektivarbeid, klarte jeg å finne fram til 21 par. Sokkene skal nemlig være helt like, dvs. at de skal ha samme farge, lengde og kvalitet, være like utvasket eller slitt, i det hele tatt skal de se ut som to dråper vann. En sokk ble kassert fordi den var hullete, så nå sitter jeg igjen med 31 single... Noen som vet hvor sokkene tar veien? Forhåpentligvis dukker noen av dem opp når (hvis) jeg en gang kommer til bunns i den enorme haugen med skittentøy som opptar mesteparten av plassen på vaskerommet.