Å føle seg gammel - del 2

I dag var jeg hos optikeren og hentet mine nye briller - med progressive glass. Som om ikke dette er nok i seg selv, fikk jeg med meg en brosjyre om progressive briller. Jeg åpner og starter å lese:

"Øynene forandrer seg gjennom hele livet. Når du nærmer deg midten av 40-årene, vil du begynne å få problemer med å lese liten skrift..."

Dette betyr at øynene mine har startet aldringsprosessen minst 10 år for tidlig. Får håpe ikke dette gjelder hele meg...

Å føle seg gammel

Jeg er nå i en fase der alderen begynner å sette sine spor, uten at jeg nødvendigvis føler meg så veldig gammel. Det er allerede flere år siden jeg nappet ut det første grå håret. Rynkene begynner å tegne seg i ansiktet, og tyngdekraften blir mer og mer tydelig. For noen uker siden oppdaget jeg et grått hår i øyenbrynene. Det blir stadig flere og flere tegn på at ungdomstiden er forbi. Men det er ingen av disse synlige tegnene på alderdom som har gitt meg en så sterk følelse av å være gammel som denne episoden jeg opplevde på jobb for en liten tid tilbake:

Jeg hadde nattevakt sammen med en yngre kollega. De fleste pasientene sov godt og smertefritt, og vi ble sittende og prate om løst og fast, slik man gjerne gjør i sene og rolige nattetimer. Så sier min unge kollega: "Jeg så noe morsomt på Facebook - ja, Facebook, det er en sånn internett-greie..."

Gjett om jeg følte meg gammel?