27. august 2008

Ny jobb og nytt semester

I skrivende stund er jeg akkurat i gang med tredje semester av helsesøsterutdanningen. Sitter på biblioteket på Høgskolen i Telemark i Porsgrunn, og lengter hjem... Skal i gang med lesingen nå, men på et eller annet underlig vis er det så mye annet som frister mer. Rare greier egentlig.

I tillegg har jeg akkurat startet i ny jobb. Dette skoleåret skal jeg jobbe som helsesøster i Evje og Hornnes kommune i 40 % stilling. Der skal jeg jobbe med småbarn i alderen 0-5 år, elever i videregående skole og helsestasjon for ungdom. Det er veldig spennende og utfordrende i bøtter og spann... Også så gøy!

Det blir en travel høst. Snart skal jeg ha praksis, og da skal jeg jobbe 4 dager i uken på praksisstedet, i tillegg til en dag i uken på Evje. Så for første gang i mitt liv skal jeg se hvordan det er å kombinere full jobb og familie.

Andreas har begynt på skolen, og det er selvfølgelig veldig stas. Men nå er det to gutter som skal motiveres til å gjøre lekser, og det kan kreve en liten dose tålmodighet. Denne uka er det pappa som må klare det alene.

Erlend har begynt i ny barnehage denne høsten, og det ser heldigvis ut til å gå fint. Nå har vi kortere vei til barnehagen, og bare to steder å forholde oss til, nemlig skolen og barnehagen. Forrige skoleår hadde vi skolen og to barnehager, så det er absolutt en forbedring.

Simon går nå i tredje klasse, og begynner virkelig å bli stor gutt. Det føles litt rart å ha to skolebarn, og litt vemodig at tiden går så fort. Samtidig er det jo litt deilig når guttene gror til og blir mer selvstendige.

Vi har også fått et nytt familiemedlem i løpet av sommeren. Endelig har vi fått en jente til i huset! Katten Pepper ble innlemmet i familien for en drøy måned siden, og fyker rundt i huset som en sort tornado. Til og med Hans, som ikke har vært så glad i katter tidligere, synes det er stas. Og jeg, som alltid har ønsket meg katt, er veldig godt fornøyd. Så lettelsen var stor da katten overlevde hoggormbitt som den fikk på hytta da vi hadde hatt den i en uke. Forhåpentligvis har den nå lært at det ikke er særlig smart å leke med hoggormer.

Jepp - dette var en liten oppdatering på livet mitt. Det er sikkert ikke mange som leser dette - de få som av og til gjestet bloggen min har vel gitt opp for lengst.

Men skulle noen titte innom - så vil jeg gjerne ønske dere en riktig god høst! Så skal jeg prøve å bli litt flittigere på bloggefronten:)

3 kommentarer:

Ingunn sa...

Du er flittig som en liten maur, du, Cecilie. Stå på! Vi er stolt av deg. Hilsen Ingunn (representant for oss strikkere).

Anonym sa...

Heisann, koselig å se at du er "tilbake" på bloggen. Har vært innom jevnt og trutt i håp om nye innlegg :-)
Godt å høre at du og dine har det bra. Lykke til med jobb, utdannelse og å få kabalen til å gå i hop :-)
Klem fra kusina di, Jorun

Elisabeth :-) sa...

Tålmodighet er en dyd, heter det. Og så får man plutselig lønn for strevet. Hyggelig å se deg tilbake. Egentlig veldig imponerende at du får tid til å blogge midt oppi alt! Og det med å dette ut en periode, vet jeg mye om. Jeg var MYE tregere enn deg!

Stolt av deg! Klem