Når bare seier er godt nok

I kveld kom jeg inn på badet mens Simon holdt på med kveldsstellet.

"Mamma, er ikke du glad for at jeg vant kappløpet?" spurte han.

Vår familiehverdag består av en uendelig rekke kappløp. For oss voksne kan livet noen ganger fortone seg som et kappløp med tiden. Guttene, spesielt Simon og Andreas, har kappløp i mange av dagliglivets handlinger, f.eks. hvem som er raskest til å kle på seg, eller hvem som kommer først ut til bilen. Jeg var derfor nødt til å spørre Simon hvilket kappløp han snakket om denne gangen.

"Det derre kappløpet med egget, vet du," svarte han.

Fremdeles forstod jeg ikke hvilket kappløp han snakket om.

"At det var akkurat jeg som kom først fram til egget da alle sædcellene svømte om kapp," forklarte Simon.

Hvis det er noe jeg er glad for, så er det at akkurat Simon vant det kappløpet. Så det måtte jeg selvfølgelig fortelle poden. Og jeg forstod hva dagens undervisning på skolen hadde dreiet seg om.

"Og så kom Andreas på andreplass og Erlend på tredje plass," fortsatte Simon.

Så måtte jeg forklare at det var tre forskjellige kappløp, og at de hadde vunnet hvert sitt løp.

Det kan jo være godt for noen og enhver å tenke på, når man føler at livet byr på flere nederlag enn seire, at i livets viktigste kappløp, da det virkelig gjaldt, da bare seier var bra nok, da det faktisk var vinn eller forsvinn, da var vi alle vinnere!