Arbeidshumør

I går gjorde jeg rent. Det hører definitivt ikke med blant mine favorittsysler. Tvert imot, det er vel noe av det verste jeg gjør. Egentlig pleier jeg å gjøre det på fredager, men denne fredagen fikk jeg ikke tid. Å gjøre rent på lørdag er enda verre enn å gjøre det på fredag. Lørdag er barna hjemme fra barnehagen, Hans er hjemme fra jobb, og siden det i går var fint vær, var alle i nabolaget ute og hygget seg med hagearbeid, båtpuss og garasjebygging, mens barna syklet og hadde vannkrig. Men jeg var altså inne og støvsugde og vasket.

Hans og jeg har noe som vi kaller arbeidshumør. Arbeidshumør er den sinnsstemningen man er i når man gjør ting man ikke liker, for eksempel rydding, oppvask eller husvask, eller ting man ikke får til, for eksempel montering av flatpakkede møbler, gulvlegging og kjevling av pizzabunner. Vi hadde ikke vært gift så veldig lenge før vi fant ut at det ikke var så veldig smart å prøve å løse konflikter mens vi vasket opp (spesielt ikke når oppvasken hadde stått noen dager). Det var heller ikke tiden for å få positiv respons på gode historier eller liknende. Og i stedet for å si "nå vil jeg være i fred, for jeg liker ikke å vaske opp", sier vi "nå er jeg i arbeidshumør". Å være i arbeidshumør er ikke det samme som å være sur, men overgangen kan nok sies å være glidende. Når man er i arbeidshumør kan det f.eks. hjelpe å høre på Prima Vera, men når man er sur, er ikke Prima Vera morsomt i det hele tatt.

Jeg er stort sett veldig fornøyd. Selvfølgelig kan jeg være misfornøyd iblant, men i det store og det hele synes jeg det er fantastisk å leve, og er takknemlig for at jeg har det så godt. Jeg er i arbeidshumør rett som det er, men det er veldig sjeldent at jeg er sur. Men i går, da jeg vasket, da var jeg skikkelig sur. Så sur at jeg gikk og sa høyt til meg selv: "jeg er så lei av dette her!" "hvorfor er det bare jeg i dette huset som vet hvor skittentøyskorga er?" og "hvorfor i all verden skal vi ha så stort hus?".

Til slutt var jeg så lei at jeg tok en pause og gikk ut. Hans var ute og jobbet i hagen, blid og fornøyd. "Jeg er så sur," sa jeg. Så satte vi oss ned i sola, pratet litt med naboene, kikket litt på guttene som syklet i gata. Så var det tid for å gi Erlend litt mat, og så lagde jeg grøt til oss andre. Og da jeg så var klar til å fullføre rengjøringen, var jeg ikke sur lenger, bare i arbeidshumør. Så jeg satte på Prima Vera og fikk gjort unna resten.