Gutter og fotball

Det er én ting som forundrer meg med gutter. Eller mannfolk, om du vil. Det er at det finnes ingen gutter eller menn som er sånn passe interessert i fotball. Det er liksom enten eller. Enten veldig interessert, eller ikke interessert i det hele tatt. Det finnes ikke noen mellomting.

Jeg mener om meg selv at jeg er sånn passelig interessert i fotball. Det betyr at jeg liker å følge litt med, og kan gjerne se en fotballkamp. Men hvis jeg skal se en hel kamp, må det enten være et lag jeg heier på, for eksempel Start eller Norge, eller det må være en viktig kamp, som for eksempel cupfinalen eller VM-finalen. Jeg kan navnene på de fleste Start-spillerne, og vet at Start ligger på nedrykksplass Jeg vet hva offside og Flo-pasninger er. Men å sitte og se på kamp etter kamp i disse VM-tider, det gidder jeg ikke. Det hadde selvsagt vært annerledes hvis Norge var med… Likevel vil jeg gjerne vite hvilke lag som går videre, og kan gjerne sett noen av de avgjørende kampene.

Men fotballinteresserte gutter, de vil ha med seg hvert eneste spark på ballen, enten det er VM eller eliteserie eller Champions League eller en ubetydelig privatlandskamp. De vil høre og lese så mye som mulig om fotball og spillere, og de vil svært gjerne snakke med kameratene sine om fotball. Når de ser på fotball, enten på TV eller i virkeligheten, vil de gjerne rope, brøle, juble, skjelle ut dommeren eller kommentatorene. De vil gå og se favorittlaget sitt spille seriekamp på søndagen, så vil de skynde seg hjem for å rekke TV2-kampen kl. 20, og så vil de se mål og oppsummering og analyser av alle rundens kamper etter dette. De kan deppe i dagevis etter at favorittlaget deres har tapt en kamp, og gråte uhemmet hvis det rykker ned en divisjon. De har ett norsk favorittlag, ett engelsk, kanskje også ett tysk og ett italiensk og ett spansk, og de har ett favorittlandslag utenom det norske, siden Norge sjelden klarer å kvalifisere seg til de store mesterskapene. Noen fotballinteresserte vil til og med spille fotball selv, men det gjelder ikke alle.

Gutter som ikke er fotballinteresserte, de vet knapt at det er VM nå. De ville aldri tenke på å bruke en søndag ettermiddag til å gå på fotballkamp. De tror at Doffen er en nevø av onkel Donald, og at bakrommet er et rom bare butikkpersonale har tilgang til. Gutter som ikke er fotballinteresserte vil definitivt ikke spille fotball selv.

Mannen min hører med blant dem som er interessert i fotball. Han fikk klump i halsen og tårer i øynene da han fikk sesongkort på Stadion til jul. Han deppet i ukevis etter at Start tapte for Fredrikstad i siste serierunde i fjor. Han kan glede seg hele uka til søndagens Start-kamp. Og han vil selvfølgelig gjerne få med seg så mye som mulig av fotball-VM. Men all ære til Hans: Han skjønner at når man har kone og tre barn, hus som skal males, hage som skal stelles og båt som skal på vann, så kan man ikke sitte inne hver eneste ettermiddag og kveld for å se fotball. Så det har ikke blitt allverdens av VM-fotball for ham.

Når jeg tenker meg om, har jeg nok vært litt for kategorisk. Det finnes nemlig noen menn som er middels interessert i fotball. Men det finnes ingen av dem under 50 år…